torsdag 8. desember 2011

Problemstilling til ny oppgave!


Takk for sist!
Da er vi hjemme igjen og det er på tide å tenke problemstilling til ny moduloppgave.
Det blir som vi sa i Trondheim at Monica og jeg skriver oppgaven sammen, og at vi vil konsentrere oss om et prosjekt som vi er i gang med. Prosjektet heter Fagtekst og i regi av Nynorsksenteret i Volda.
Vi vil altså se på et prosjekt vi er midt i, se på innføringen og gjennomføringen så langt, og resultat så langt.
Problemstilling: Har elevene ved Eidsvåg barne- og ungdomsskole blitt flinkere til å uttrykke seg skriftlig (som er en grunnleggende ferdighet) etter at vi begynte med Fagtekst?

torsdag 24. november 2011

Hva skal vi med IKT i skolen?


Hva skal vi med IKT i skolen? Spør Andreas Lund i en artikkel i Bedre skole nr.4-2011. Han spør videre om IKT i skolen skal være et verktøy eller et artefakt? I løpet av de siste åra, med digitaliseringen av den sosiale verden. Lund skriver at skolen trenger en forståelse av teknologi som artefakt for å erkjenne at vi står overfor overskridelse og transformasjon av eksisterende praksiser. Verktøymetaforen blir for trang til å romme de perspektivene som åpner seg for kunnskapsutvikling gjennom massesamarbeid. Med et fokus på å måle effekter i bruk av IKT-bruk i stedet for å undersøke hvordan de endrer kulturer- også skolekulturer- vil skolen risikere å dyrke en reduksjonistisk tilnærming til teknologier og overse mulighetene for innovasjon.

Nå vil vi se betydelige utfordringer. Disse knytter seg både til klasseledelse og faglige spørsmål- ikke minst hva slags oppgaver og vurderingsformer som melder seg når læringsomgivelsene også åpner for massesamarbeid. Bruk av Wiki kan være en slik arbeidsform.

Er skolen en plass til den kunnskapen som massesamarbeid kan by på? Lund mener ja. Vi må forberede dagens ungdom på slike arbeids- og kommunikasjonsformer. Men det fordrer et teknologisyn som overskrider verktøymetaforen og åpner for nye kunnskapspraksiser. Dette innebærer også at lærere må få større rom for å drive utviklingsarbeid og ikke bli redusert til eksekutører og regnskapsførere av tradisjonelle praksiser (Lund 2011).

Er så enig!


Litteratur: Artikkel av Andreas Lund i Bedre skole nr.4-2011

lørdag 19. november 2011

Mer Facebook

Som den FB motstanderen jeg var, er det utrolig hva kunnskap om emnet har forandret min innstilling til dette sosiale medium. Det er fortsatt mye diskusjon blant lærere, i TV, i aviser... om Facebook skal blokkeres i skolen. Etter et par måneder med pensumlesing, blogging og stor iver etter å få med meg avisinnlegg, Tv-debatter.. om emnet er svaret mitt NEI!

Hvorfor?

Jo, FB og andre sosiale medier må brukes til læring i skolen, på grunn av aldersgrensen snakker jeg om ungdomstrinnet og videregående. Hauge, Lund og Vestøl (2007) sier at i et sosiokulturelt perspektiv på læring og undervisning er mennesker innvevd i ulike typer sosiale praksiser. Disse nye praksisene har konsekvenser for hvordan fag i skolen og underliggende kunnskaper blir oppfattet. Det reiser ikke bare filosofiske spørsmål, men også praktiske. Flere teoretikere peker på hvordan et tradisjonelt kunnskapssyn er kommet i krise. Sterkt forenklet kan vi si at det skyldes tidligere syn på kunnskap som noe som er objektivt "sant", dekontekstualisert, og noe som det enkelte menneske kan tilegne seg og videreforedle gjennom kognitive prosesser. Et slikt perspektivt er kritisert for å være for snevert. .... Læringen oppfattes ikke lenger som et individuelt anliggende og uavhengig av konteksten, men som dialogisk og knyttet til sosiale og kulturelle forhold, betyr det at vi lærere blir utfordret til å lage undervisningsopplegg på nye måter.

Det sies videre om digitale nettverk at å mestre slike kommunikasjonsformer inngår i en samtids- og framtidsrettet- alfabetisme (literacy). De peker på at det er skolens oppgave å utvikle brukskulturer i forhold til IKT. Vår oppgave blir å lære barn og unge å bruke nettet. Hokstad snakket om dannelsesperspektiv i sin forelesning til oss i september. Han mente at vi må hjelpe elevene våre å utvikle dannelsesdimensjonen i deres bruk av særlig sosiale medier.

Etter å ha fått mer kunnskap om emnet ser jeg det som min plikt som skoleleder at jeg må legge tilrette for at mine elever får delta i IKT- verden. Først og fremst må jeg legge til rette det praktiske for at det skal la seg gjøre. Deretter må mine lærere bli kjent med hvor viktig denne implementering og bruken er. Vi som skole er nøkkelen til at dagens elever skal utvikle seg til å bruke IKT som sin literacy samt bli dannede brukere av nettet.

Vil nok fortsette tankerekken i mitt refleksjonsnotat.

P.S. Sitter med Pc-en på fanget og ser skirenn fra Sjursjøen, tror du ikke at de legger opp til diskusjoner på NRK-sport sin FB-side. Lykkelig for at jeg endelig er blitt FB-bruker!!


Litteratur:
Hauge, Lund og Vestøl (2007) Nye kontekster for læring. Oslo.Abstrakt forlag.

mandag 14. november 2011

Tilbake etter 2 flotte dager på Lillestrøm. Absolutt verdt besøket! Fikk utrolig mye input angående IKT i skolen. Som skoleleder ble foredraget fra utdanningsdirektør Tore Isaksen fra Drammen kommune en tankevekker. I vårt forrige semester leste vi mye om to- nivå og tre-nivå kommuner. Vår kommune er en typisk to- nivå kommune med enhetsledere, som vår rektor er, som videre har bare rådmann over seg. Rektor har derfor alle ansettelser, all budsjettering .... Tore Isaksen presiserte ved flere anledninger at alt innkjøp, all opplæring må styres fra toppen i kommunen. dette for å skape likhet både i dataparken, program som skal brukes, LMS, opplæring av undervisningspersonell... I vår kommune har vi 2 enheter innen skole, vi har tidligerer hatt ullikheter særlig innen IKT utstyr, dette på grunn av forskjellig prioritering av enhetsleder/rektor som sitter med all makt innen innkjøp osv.

Denne samordningen er tydelig med på å begrense de digitale skillene i norsk skole.


Drammen kommune har utarbeidet en IKT-plan som ligger ute på nett, www.iktplan.no. Vår kommune, som er endel av et større nettverk sammen med nærliggende kommuner, har vedtatt og bruke Drammen kommune sin IKT-plan, men noen tilpasninger. Anbefaler andre til å vurdere dette om dere ikke allerede har en egen IKT-plan i kommunen.

Referanse: Foredraget: "Digital kompetanse på skolen- et lederspørsmål?" av Utdanningsdirektør Tore Isaksen, Drammen kommune

onsdag 9. november 2011

Skolelederkonferanse

Da er det snart klart for skolelederkonferanse på Lillestrøm. Er så heldig å få delta på konferansen Skolen i digital utvikling. Skal faktisk på foredraget til Kjell Atle og hans tidligere studenter om Blogg i skolen. Skal komme tilbake med referat!!

fredag 4. november 2011

Min nye hverdag.

Her på skolen er det jeg som har ansvaret for elevrådet. Sist onsdag hadde vi møte der vi gikk igjennom aktivitetsplana for elevrådet fram mot jul. Vi skal ulike aktiviteter framover, det betyr at elevene må få en del info. Neste oppgave ble derfor å bringe denne infoen videre til de andre elevene. Medlemmene av elevrådet skjønte ikke helt problemet, vi kan jo opprette en Facebook-gruppe, var deres forslag til løsning. Hadde denne episoden skjedd i vår, hadde jeg blitt utrolig negativ og sagt at vi ikke kan bruke en slik kanal til å formidle skolens info ut til elevene. Nå ragerte jeg med nysgjerrighet på hvordan dette ville la seg gjøre. Jeg har fått en helt annen innstilling til IKT i skolen enn jeg hadde før denne modulen. Som skoleleder holder jeg på å "snikinnføre" min iver over til de andre i kollegiet, tror jeg på sikt kan få tent gløden hos de fleste.

Hauge, Lund og Vestøl (2007) skriver at begrunnelsen for innføring av IKT på alle trinn i utdanningssystemet har tradisjonelt vært å henvise til begreper som kunnskapssamfunnet, informasjonssamfunnet og lignende. Nå i 2011 påstår jeg at disse henvisningene for innføring av IKT i skolen har endret/utvidet seg. Våre elever er en generasjon som  har spillmaskiner, Internett, smarttelefoner o.l som sine primærreferanser. Disse bruker all IKT som et naturlig verktøy for selvfølgelig å tilegne seg tradisjonell kunnskap, men det er nok delingen av kunnskap og info, tilgjengeligheten..... som våre elever bruker den nye teknologien mest til. De har utvidet referanserammene for IKT i skolen betraktelig. Literacy-begrepet, som jeg har skrevet om tidligere, er en del av dette.

mandag 31. oktober 2011

Spørsmål angående digitale produkter.

Sitter og leser i Læremiddelkatalogen fra Cappelen Damm. Ser at de faktisk har flere ulike produkt som kan brukes på interaktive tavler., ser veldig mange spennende produkter særlig for småskolen. Har noen av dere prøvd matoghelse.cappelendamm.no? Det er et tilrettelagt digitalt læremiddel for både mellomtrinn og ungdomstrinn i faget mat og helse som også er et godt redskap for elevvurdering.

søndag 23. oktober 2011

Skoleledelse i en digital hverdag.

Som skoleleder i en digital hverdag bør en selv inneha en del digital kompetanse. Dilemmaet er ofte at teknologien skifter i så hurtig tempo at det å lede en organisasjon i møte med slike hurtig skiftende og komplekse størrelser er vanskelig.

I vårkommune startet vi med PedIt som LMS for 4-5 år siden. Stort apparat for å kurse de fleste lærerne. Vi brukte veldig mye av lærernes bunden tid for å implementere læringsplattformen. Noen ble veldig flinke i løpet av dette året. Tekniske problem fra leverandør gjorde at vi for snart 2 år siden gikk over til ClassFronter som ny LMS. I oppstarten av Fronter var det vanskelig å engasjere lærerne, dette på grunn av at vi hadde gått på "snørra" i implementringen av PedIt. Vi startet "heldigvis" 2 prosjekt samtidig, Fagtekstskriving og innføring av Fronter. Vi "snikinnfører" Fronter samtidig og lærerne skal levere sine arbeider samtidig som de får sine elever til å levere tekster på Fonter. Vi er kommet veldig godt igang og på nytt er mange blitt flinke i bruken av Fronter i sine klasser.

Som leder er det til tider vanskelig å holde oppe engasjementet blant alle. Som med alt annet er de fleste veldig ivrige og lærevillige, mens noen få vil uansett opprettholde sine eksisterende undervisningsmetoder. Dette er med på å skape enorme digitale skiller inad på skolen.

Hauge(2009) oppsummerer lederutfordringene i forbindelse med IKT i skolen langs tre hovedlinjer som jeg kjenner meg veldig godt igjen i:

(kort referert)
- Det er nødvendig at ledelsen sørger for å forankre IKT-arbeidet i vitale arbeidsenheter i organisasjonen, som skoleledergruppen, lærerteam og arbeidsfellesskap med elevene, der efaringer blir delt og reflektert over, samt løftet videre i organisasjonen. Erfaringene må sammenveves institusjonelt.
- For å skape vedvarende endring, må ledergruppen ha tenkt igjennom både pedagogiske og sosiale strukturer ved skolen.
- Leder må ha en tydelig og informert lederrolle. Dette på grunn av at innføring av digitale teknologier bryter med etablerte strukturer for makt og ansvarsforhold når det gjelder valg av læringsformer og kunnskaper, noe som kan føre til at lærere og ledere blir satt på sidelinjen i sitt arbeid.
                                                                                                            (Erstad og Hauge 2009:77)

onsdag 19. oktober 2011

Hva er viktigst?

Et lite hjertesukk!!!

Har blitt en forkjemper for mer bruk av IKT i skolen i løpet av denne modulen. Leser pensum og artikler i media og synes at det finnes veldig mye bra implementering av IKT rundt om på skolene både i innland og utland. Leste om digitale skiller i Kjell Atle Halvorsens artikkel i Skoleledelse- en betingelse for læring? Det finnes veldige digitale skiller rundt om til og med inad på hver skole. Bruken av IKT er veldig læreravhengig. En nordisk rapport fra 2006 påpeker at ledelsens engasjement i IKT- implementeringen er en vesentlig faktor for hvor vellykket en slik impelementering blir. Lederens digitale kompetanse vil være rimelig å legge til grunn for hvor engasjert du som leder blir i en slik innføring av IKT i skolen.

Mitt dilemma som leder er at nå har jeg fått enda noe jeg vil at vi skal bli bra på ved vår skole, altså digital kompetanse. Fra før vil jeg ha gode faglige resultat, best på friluftsliv, best på kultur i skolen....

IKT er "bare" et verktøy som skal hjelpe oss til å nå våre læringsmål. Av og til er det litt mange baller i luften, som leder er det vår jobb og organisere denne virksomheten slik at vi klarer å nå skolens mål på en best mulig måte.

Kanskje en ikke kan være best på alt, kanskje en må velge hva en skal satse på. De skolene som er best på digital kompetanse kanskje ikke er gode på friluftsliv? Holder nok på å finne ut unnskyldninger for meg selv nå i en travel hverdag!!

Nå er jeg klar igjen for nye oppgaver!

mandag 10. oktober 2011

Setter Facebook på timeplanen.

Leste i dagens VG at sosiale medier blir eget fag i skolen i Niedersachsen i Tyskland. I tysk skole skal elevene læres opp til fornuftig bruk av sosiale medier, med fokus på personvern, i et helt nytt fag. Elevene skal lære å kunne samhandle om oppgaver i skolehverdagen på en mest mulig effektiv måte. Bevisstgjøring rundt elevenes evne til å skille mellom hva som er nyttig og nødvendig informasjon og tidsbruk - og hva som er fritid og dårlig bruk av tid er svært relevant. Kristian Osestad gründer ac Facebookskolen, påpeker at den store utfordringen vil være lærerens kompetanse og forståelse av bruken. I Tyskland sendes lærerne på videreutdanning før faget skal lanseres. (VG 10.10.11)

Spennende artikkel. Her er det virkelig noen ledere som er kommet langt i implementering av IKT i skolen. Tror at dette på sikt vil være veien å gåogså i Norge. Digital kompetanse og samhandling vil være like viktig som å lære å lese og skrive.

onsdag 5. oktober 2011

Literacy og læreren.

Det er mye som tyder på at lærerens største utfordring ligger i det å bidra til læring i de kontekster hvor elevenes literacies er sterkest preget av mediekonvergens og multimodalitet. Mens dagens elever omtales som "digitalt innfødte", beskrives gjerne lærerne som "Digitale innvandrere". Noe av problemet er nok generasjonskløften.De fleste som er lærere idag har måtte lære seg IKT i voksen alder. Det medfører en annen tilnærming til verktøyet.  (Øystein Bakke og Rune Gokstads humorinnslag om innføring av boken.) 

En konsekvens av dette er at lærerens rolle som formidler av fag kompliseres og står i fare for å bli erstattet av roller som instruktør, modell, konsulent og veileder. Dette er viktige roller som lærer, men vi står i fare for å få redusert vår faglige autoritet i klasserommet. Noe av utfordringen knyttet til skolens møte med de "digitalt innfødte" elevene er både å forstå læringspotensialet i elevenes literacies, men samtidig ha forkus på hvilke literacies skolen må bidra med for å øke elevenes læringsutbytte (Dons 2006).

Dons (2006) viser videre til at læreren må bekle tre ulike roller for å kunne bidra til elevenes læring i en kompleks multimodal elektronisk verden. De tre rollene er:
  •  Teacher as resource manager. Dette innebærer at læreren bidrar med ressurser til støtte for elevenes utvikling av ferdigheter, kunnskap og forståelse for å kunne analysere og produsere multimodale tekster. Dette omfatter også lærerens evne til å realisere elevenes uforløste kunnskap på området.
  • Teacher as co-instructor of knowledge. Her handler det om at læreren må forholde seg til at elevene på enkelte områder kan mer enn læreren, og at læreren dermed må legge til rette for at lærer og elev lærer av hverandre.
  • Teacher as a design consultant. Når elevene ofte framstår som "tekst-designere", vil læreren gjerne få rollen som rådgiver gjennom å gi faglig tilbakemelding på elevenes prosess- og produktdesign. Det ligger ikke nødvendigvis her en forventning om at læreren skal være ekspert på multimodale tekster. Lærerens kompetanse er her knyttet til kunnskap om læreplanen, og lærerens oppgave blir å bistå eleven i å møte de spesifikke kriteriene som er nedfelt i læreplanen (Larson & Marsh 2005:73).
I den siste rollen, Teacher as design consultant, ligger kanskje lærerens viktigste bidrag til støtte for elevenes faglige utvikling. Her må læreren være i stand til å fortolke, akseptere og utvikle elevenes fremtredelsesformer og uttrykk (nye literacies). Samtidig må læreren bidra til å øke elevenes faglige utvikling gjennom tlførelse av etablert kunnskap (literacy i tradisjonell forstand). Dette krever at læreren har så høy faglig innsikt at han kan bidra til økt læringsutbytte for elevene, uavhengig av elevenes ulike literacies (Dons 2006).


I vår kommune har vi det siste året vært med i et to-årig prosjekt gjennom Nynorsksenteret, som omhandler lesing og skriving av fagtekst fra 1. til 10. klasse. Samtidig har vi innført Fronter som læringsplattform. Både lærere og elever må gjennomføre arbeidsoppgaver i Fagtekst og levere de inn på Fronter. Som lærer må du da opprette rom og mapper som elevene skal benytte seg av. Alle lærerene, uavhengig av stillingsstørrelse og fag, må være med på prosjektet. (Også de fleste assistenter har fått avsatt tid til dette).

En av skolene i kommunen deltar i en film som skal vise hvor viktig lesing og skriving er i alle fag Skole i praksis er en serie filmbaserte ressurspakker produsert av Snøballfilm- i samarbeid med Nynorsksenteret ved Høgskulen i Volda.
Målgruppa for filmene er lærere, skoleledere, lærerutdannere og lærerstudenter. Filmene skal inspirere til å se flere muligheter og til å tenke nytt rundt egen undervisningspraksis.
Formålet er å vise hvor viktig det er med skrive- og lesekunnskaper i alle fag. Tradisjonelt tenker en at disse grunnleggende ferdighetene hører til norskfaget, men lesing og skriving er ferdigheter på tvers av fagene
Filmen varer i overkant av 28 minutter, og du kan se den her! 

Elevene utarbeider ingen multimodale tekster akkurat her, men å klippe inn ulike filmsnutter o.l. kan være et arbeid videre.

torsdag 29. september 2011

Feilmelding

Her er forresten en av feilmeldingene jeg får:"Cookie value is null for FormRestoration". Finnes noen der ute som kan hjelpe meg?????

Ny undervisningspraksis

Otnes (2009) peker på at utdanningssystemet har en tendens til å ta i bruk ny teknologi uten å endre undervisningspraksis. Verktøyene vi tar ibruk som for eksempel smartboard, viser tydelig at dette stemmer. Mange lærer er veldig opptatt av å ha en klasserom med en slik tavle. Tavlene blir som oftest brukt som en vanlig skrivetavle samt istedet for prosjektor og lerret til for eksempel internett. Det er nok fåtallet som bruker den som en interaktiv tavle der  for eksempel lærer og elever kan dele og jobbe på nettet sammen i en time.

Finnes det gode forslag til hvordan lærerne skal bli mer kreative i bruken av smartboard?

(Får snart dype depresjoner av Blogger. Har sittet i timevis og prøvd det meste, men klarer ikke å få kommentert hverken meg selv eller noen av dere.)

tirsdag 27. september 2011

Endelig tilbake

Hei,
har vært noen dager i København, derfor stille fra denne kanten.
Sliter fortsatt med å kommentere mitt eget og andre sine innlegg. Problemet er at jeg ikke får opp min egen id når jeg skal kommentere. Må derfor bruke Google-kontoen og blir da titulert som anonym. Når jeg får koden jeg skal skrive inn for å publisere kommentaren min, skjer det ingenting. Alt fungerte i Trondheim.

onsdag 21. september 2011

Lederrollen

Etter å ha lest artikkelen til Laugsand og Halvorsen (2011) i vårt kompendie, tror jeg at jeg vil foreslå å ta i bruk Skolementor. Vi har allerede en IKT-plan på skolen, men den har flere svakheter som går på skolens integrering av IKT i virksomheten. Hvordan skal lederteamet, sammen med IKT-ansvarlige legge til rette for at vår skole skal utvikle seg til å bli en digital kompetent skole? Liker ikke

tirsdag 20. september 2011

Hei,
strever litt med å kommentere andre sine blogger, teknisk feil. Skal prøve å løse det, mange interessante innlegg.

fredag 16. september 2011

Tibake i hverdagen.

Det er travelt å være borte på skole, mye en må ta igjen. Skal ha husmøte på tirsdag, har bestemt meg for å gjøre mine kolleger kjent med en del arbeidsverktøy vi fikk vite om i Trondheim, f.eks Prezi, Mindmeister. Får bruke noen ledige stunder i helga til å lese litt pensum.

tirsdag 13. september 2011

Hvorfor blogg?

Ja nå har jeg virkelig gått over en høy dørstokk. Er faktisk blitt en blogger! Grunnen er at jeg tar videreutdanning innen skoleledelse og at blogging faktisk er eksamensformen i denne modulen. Jeg sier bare: Følg med!