Hva skal vi med IKT i skolen?

Hva skal vi med IKT i skolen? Spør Andreas Lund i en artikkel i Bedre skole nr.4-2011. Han spør videre om IKT i skolen skal være et verktøy eller et artefakt? I løpet av de siste åra, med digitaliseringen av den sosiale verden. Lund skriver at skolen trenger en forståelse av teknologi som artefakt for å erkjenne at vi står overfor overskridelse og transformasjon av eksisterende praksiser. Verktøymetaforen blir for trang til å romme de perspektivene som åpner seg for kunnskapsutvikling gjennom massesamarbeid. Med et fokus på å måle effekter i bruk av IKT-bruk i stedet for å undersøke hvordan de endrer kulturer- også skolekulturer- vil skolen risikere å dyrke en reduksjonistisk tilnærming til teknologier og overse mulighetene for innovasjon.

Nå vil vi se betydelige utfordringer. Disse knytter seg både til klasseledelse og faglige spørsmål- ikke minst hva slags oppgaver og vurderingsformer som melder seg når læringsomgivelsene også åpner for massesamarbeid. Bruk av Wiki kan være en slik arbeidsform.

Er skolen en plass til den kunnskapen som massesamarbeid kan by på? Lund mener ja. Vi må forberede dagens ungdom på slike arbeids- og kommunikasjonsformer. Men det fordrer et teknologisyn som overskrider verktøymetaforen og åpner for nye kunnskapspraksiser. Dette innebærer også at lærere må få større rom for å drive utviklingsarbeid og ikke bli redusert til eksekutører og regnskapsførere av tradisjonelle praksiser (Lund 2011).

Er så enig!

Litteratur: Artikkel av Andreas Lund i Bedre skole nr.4-2011

Mer Facebook

Som den FB motstanderen jeg var, er det utrolig hva kunnskap om emnet har forandret min innstilling til dette sosiale medium. Det er fortsatt mye diskusjon blant lærere, i TV, i aviser... om Facebook skal blokkeres i skolen. Etter et par måneder med pensumlesing, blogging og stor iver etter å få med meg avisinnlegg, Tv-debatter.. om emnet er svaret mitt NEI!

Hvorfor?

Jo, FB og andre sosiale medier må brukes til læring i skolen, på grunn av aldersgrensen snakker jeg om ungdomstrinnet og videregående. Hauge, Lund og Vestøl (2007) sier at i et sosiokulturelt perspektiv på læring og undervisning er mennesker innvevd i ulike typer sosiale praksiser. Disse nye praksisene har konsekvenser for hvordan fag i skolen og underliggende kunnskaper blir oppfattet. Det reiser ikke bare filosofiske spørsmål, men også praktiske. Flere teoretikere peker på hvordan et tradisjonelt kunnskapssyn er kommet i krise. Sterkt forenklet kan vi si at det skyldes tidligere syn på kunnskap som noe som er objektivt "sant", dekontekstualisert, og noe som det enkelte menneske kan tilegne seg og videreforedle gjennom kognitive prosesser. Et slikt perspektivt er kritisert for å være for snevert. .... Læringen oppfattes ikke lenger som et individuelt anliggende og uavhengig av konteksten, men som dialogisk og knyttet til sosiale og kulturelle forhold, betyr det at vi lærere blir utfordret til å lage undervisningsopplegg på nye måter.

Det sies videre om digitale nettverk at å mestre slike kommunikasjonsformer inngår i en samtids- og framtidsrettet- alfabetisme (literacy). De peker på at det er skolens oppgave å utvikle brukskulturer i forhold til IKT. Vår oppgave blir å lære barn og unge å bruke nettet. Hokstad snakket om dannelsesperspektiv i sin forelesning til oss i september. Han mente at vi må hjelpe elevene våre å utvikle dannelsesdimensjonen i deres bruk av særlig sosiale medier.

Etter å ha fått mer kunnskap om emnet ser jeg det som min plikt som skoleleder at jeg må legge tilrette for at mine elever får delta i IKT- verden. Først og fremst må jeg legge til rette det praktiske for at det skal la seg gjøre. Deretter må mine lærere bli kjent med hvor viktig denne implementering og bruken er. Vi som skole er nøkkelen til at dagens elever skal utvikle seg til å bruke IKT som sin literacy samt bli dannede brukere av nettet.

Vil nok fortsette tankerekken i mitt refleksjonsnotat.

P.S. Sitter med Pc-en på fanget og ser skirenn fra Sjursjøen, tror du ikke at de legger opp til diskusjoner på NRK-sport sin FB-side. Lykkelig for at jeg endelig er blitt FB-bruker!!


Litteratur:
Hauge, Lund og Vestøl (2007) Nye kontekster for læring. Oslo.Abstrakt forlag.

Tilbake etter 2 flotte dager på Lillestrøm. Absolutt verdt besøket! Fikk utrolig mye input angående IKT i skolen. Som skoleleder ble foredraget fra utdanningsdirektør Tore Isaksen fra Drammen kommune en tankevekker. I vårt forrige semester leste vi mye om to- nivå og tre-nivå kommuner. Vår kommune er en typisk to- nivå kommune med enhetsledere, som vår rektor er, som videre har bare rådmann over seg. Rektor har derfor alle ansettelser, all budsjettering .... Tore Isaksen presiserte ved flere anledninger at alt innkjøp, all opplæring må styres fra toppen i kommunen. dette for å skape likhet både i dataparken, program som skal brukes, LMS, opplæring av undervisningspersonell... I vår kommune har vi 2 enheter innen skole, vi har tidligerer hatt ullikheter særlig innen IKT utstyr, dette på grunn av forskjellig prioritering av enhetsleder/rektor som sitter med all makt innen innkjøp osv.

Denne samordningen er tydelig med på å begrense de digitale skillene i norsk skole.


Drammen kommune har utarbeidet en IKT-plan som ligger ute på nett, www.iktplan.no. Vår kommune, som er endel av et større nettverk sammen med nærliggende kommuner, har vedtatt og bruke Drammen kommune sin IKT-plan, men noen tilpasninger. Anbefaler andre til å vurdere dette om dere ikke allerede har en egen IKT-plan i kommunen.

Referanse: Foredraget: "Digital kompetanse på skolen- et lederspørsmål?" av Utdanningsdirektør Tore Isaksen, Drammen kommune

Skolelederkonferanse

Da er det snart klart for skolelederkonferanse på Lillestrøm. Er så heldig å få delta på konferansen Skolen i digital utvikling. Skal faktisk på foredraget til Kjell Atle og hans tidligere studenter om Blogg i skolen. Skal komme tilbake med referat!!

Min nye hverdag.

Her på skolen er det jeg som har ansvaret for elevrådet. Sist onsdag hadde vi møte der vi gikk igjennom aktivitetsplana for elevrådet fram mot jul. Vi skal ulike aktiviteter framover, det betyr at elevene må få en del info. Neste oppgave ble derfor å bringe denne infoen videre til de andre elevene. Medlemmene av elevrådet skjønte ikke helt problemet, vi kan jo opprette en Facebook-gruppe, var deres forslag til løsning. Hadde denne episoden skjedd i vår, hadde jeg blitt utrolig negativ og sagt at vi ikke kan bruke en slik kanal til å formidle skolens info ut til elevene. Nå ragerte jeg med nysgjerrighet på hvordan dette ville la seg gjøre. Jeg har fått en helt annen innstilling til IKT i skolen enn jeg hadde før denne modulen. Som skoleleder holder jeg på å "snikinnføre" min iver over til de andre i kollegiet, tror jeg på sikt kan få tent gløden hos de fleste.

Hauge, Lund og Vestøl (2007) skriver at begrunnelsen for innføring av IKT på alle trinn i utdanningssystemet har tradisjonelt vært å henvise til begreper som kunnskapssamfunnet, informasjonssamfunnet og lignende. Nå i 2011 påstår jeg at disse henvisningene for innføring av IKT i skolen har endret/utvidet seg. Våre elever er en generasjon som  har spillmaskiner, Internett, smarttelefoner o.l som sine primærreferanser. Disse bruker all IKT som et naturlig verktøy for selvfølgelig å tilegne seg tradisjonell kunnskap, men det er nok delingen av kunnskap og info, tilgjengeligheten..... som våre elever bruker den nye teknologien mest til. De har utvidet referanserammene for IKT i skolen betraktelig. Literacy-begrepet, som jeg har skrevet om tidligere, er en del av dette.