onsdag 5. oktober 2011

Literacy og læreren.

Det er mye som tyder på at lærerens største utfordring ligger i det å bidra til læring i de kontekster hvor elevenes literacies er sterkest preget av mediekonvergens og multimodalitet. Mens dagens elever omtales som "digitalt innfødte", beskrives gjerne lærerne som "Digitale innvandrere". Noe av problemet er nok generasjonskløften.De fleste som er lærere idag har måtte lære seg IKT i voksen alder. Det medfører en annen tilnærming til verktøyet.  (Øystein Bakke og Rune Gokstads humorinnslag om innføring av boken.) 

En konsekvens av dette er at lærerens rolle som formidler av fag kompliseres og står i fare for å bli erstattet av roller som instruktør, modell, konsulent og veileder. Dette er viktige roller som lærer, men vi står i fare for å få redusert vår faglige autoritet i klasserommet. Noe av utfordringen knyttet til skolens møte med de "digitalt innfødte" elevene er både å forstå læringspotensialet i elevenes literacies, men samtidig ha forkus på hvilke literacies skolen må bidra med for å øke elevenes læringsutbytte (Dons 2006).

Dons (2006) viser videre til at læreren må bekle tre ulike roller for å kunne bidra til elevenes læring i en kompleks multimodal elektronisk verden. De tre rollene er:
  •  Teacher as resource manager. Dette innebærer at læreren bidrar med ressurser til støtte for elevenes utvikling av ferdigheter, kunnskap og forståelse for å kunne analysere og produsere multimodale tekster. Dette omfatter også lærerens evne til å realisere elevenes uforløste kunnskap på området.
  • Teacher as co-instructor of knowledge. Her handler det om at læreren må forholde seg til at elevene på enkelte områder kan mer enn læreren, og at læreren dermed må legge til rette for at lærer og elev lærer av hverandre.
  • Teacher as a design consultant. Når elevene ofte framstår som "tekst-designere", vil læreren gjerne få rollen som rådgiver gjennom å gi faglig tilbakemelding på elevenes prosess- og produktdesign. Det ligger ikke nødvendigvis her en forventning om at læreren skal være ekspert på multimodale tekster. Lærerens kompetanse er her knyttet til kunnskap om læreplanen, og lærerens oppgave blir å bistå eleven i å møte de spesifikke kriteriene som er nedfelt i læreplanen (Larson & Marsh 2005:73).
I den siste rollen, Teacher as design consultant, ligger kanskje lærerens viktigste bidrag til støtte for elevenes faglige utvikling. Her må læreren være i stand til å fortolke, akseptere og utvikle elevenes fremtredelsesformer og uttrykk (nye literacies). Samtidig må læreren bidra til å øke elevenes faglige utvikling gjennom tlførelse av etablert kunnskap (literacy i tradisjonell forstand). Dette krever at læreren har så høy faglig innsikt at han kan bidra til økt læringsutbytte for elevene, uavhengig av elevenes ulike literacies (Dons 2006).


I vår kommune har vi det siste året vært med i et to-årig prosjekt gjennom Nynorsksenteret, som omhandler lesing og skriving av fagtekst fra 1. til 10. klasse. Samtidig har vi innført Fronter som læringsplattform. Både lærere og elever må gjennomføre arbeidsoppgaver i Fagtekst og levere de inn på Fronter. Som lærer må du da opprette rom og mapper som elevene skal benytte seg av. Alle lærerene, uavhengig av stillingsstørrelse og fag, må være med på prosjektet. (Også de fleste assistenter har fått avsatt tid til dette).

En av skolene i kommunen deltar i en film som skal vise hvor viktig lesing og skriving er i alle fag Skole i praksis er en serie filmbaserte ressurspakker produsert av Snøballfilm- i samarbeid med Nynorsksenteret ved Høgskulen i Volda.
Målgruppa for filmene er lærere, skoleledere, lærerutdannere og lærerstudenter. Filmene skal inspirere til å se flere muligheter og til å tenke nytt rundt egen undervisningspraksis.
Formålet er å vise hvor viktig det er med skrive- og lesekunnskaper i alle fag. Tradisjonelt tenker en at disse grunnleggende ferdighetene hører til norskfaget, men lesing og skriving er ferdigheter på tvers av fagene
Filmen varer i overkant av 28 minutter, og du kan se den her! 

Elevene utarbeider ingen multimodale tekster akkurat her, men å klippe inn ulike filmsnutter o.l. kan være et arbeid videre.

3 kommentarer:

  1. Ja, "helpdesk" er en moderne klassiker som setter fokus på et viktig poeng på en underholdende måte: Nye hjelpemidler setter en ny ramme, som en må komme seg inn i for å forstå helheten. Lærerens rolle som en "co-instructor" er noe jeg ser på som ytterst relevant innen IKT. Jeg har ofte lært mye nyttig og nytt av elevene innen dette feltet. Når kunnskapen kan flyte begge veier gir det en god elevkontakt - men det krever at læreren har selvtillit nok til å være i en mottakerrolle når det gjelder kunnskap.

    SvarSlett
  2. Takk for interessant innlegg, Hilde! Er du sikker på at lærerens faglige autoritet er avhengig av lærerens rolle som formidler av fag? Eller har jeg misforstått? Jeg er enig i at lærerrollen blir mer kompleks, - og utfordrende. Kanskje også mer inspirerende?

    Til Torkilds kommentar: ... og sjøl lærer jeg mye hver gang jeg får en ny studentgruppe!

    SvarSlett
  3. Tror Hilde har et poeng i at den tradisjonelle lærerrollen der formidling av fag er en bremsekloss for implementering av diditale medier.
    Kravene til kompetanse er i stadig endring, og digitale medier er en viktig faktor i folks liv, også i skolen.
    Slik jeg ser har det i de seneste årene skjedd en dreining fra en overdreven tro på hva teknologien kan utrette i skolen til å være teknologispørsmål i sammenheng med en rekke andre faktorer som virker inn på skolens virksomhet og utvikling.
    I digitlat kompetente skoler har man en tydelig ledelse og strategi. Der har de ledere som er klare og realistiske i hvordan de implementere IKT. Lederne kommuniserer godt internt med lærere og elever og er kompetente i å drive andre utviklingsforløp. De er visjonære i forhold til den nye teknologien, men knytter den opp mot opplevde behov i egen organisasjon.

    Referanse: Erstad 0/Hauge T E, Skoleutvikling og digitale medier. 2011. Gyldendal

    SvarSlett