mandag 31. oktober 2011

Spørsmål angående digitale produkter.

Sitter og leser i Læremiddelkatalogen fra Cappelen Damm. Ser at de faktisk har flere ulike produkt som kan brukes på interaktive tavler., ser veldig mange spennende produkter særlig for småskolen. Har noen av dere prøvd matoghelse.cappelendamm.no? Det er et tilrettelagt digitalt læremiddel for både mellomtrinn og ungdomstrinn i faget mat og helse som også er et godt redskap for elevvurdering.

søndag 23. oktober 2011

Skoleledelse i en digital hverdag.

Som skoleleder i en digital hverdag bør en selv inneha en del digital kompetanse. Dilemmaet er ofte at teknologien skifter i så hurtig tempo at det å lede en organisasjon i møte med slike hurtig skiftende og komplekse størrelser er vanskelig.

I vårkommune startet vi med PedIt som LMS for 4-5 år siden. Stort apparat for å kurse de fleste lærerne. Vi brukte veldig mye av lærernes bunden tid for å implementere læringsplattformen. Noen ble veldig flinke i løpet av dette året. Tekniske problem fra leverandør gjorde at vi for snart 2 år siden gikk over til ClassFronter som ny LMS. I oppstarten av Fronter var det vanskelig å engasjere lærerne, dette på grunn av at vi hadde gått på "snørra" i implementringen av PedIt. Vi startet "heldigvis" 2 prosjekt samtidig, Fagtekstskriving og innføring av Fronter. Vi "snikinnfører" Fronter samtidig og lærerne skal levere sine arbeider samtidig som de får sine elever til å levere tekster på Fonter. Vi er kommet veldig godt igang og på nytt er mange blitt flinke i bruken av Fronter i sine klasser.

Som leder er det til tider vanskelig å holde oppe engasjementet blant alle. Som med alt annet er de fleste veldig ivrige og lærevillige, mens noen få vil uansett opprettholde sine eksisterende undervisningsmetoder. Dette er med på å skape enorme digitale skiller inad på skolen.

Hauge(2009) oppsummerer lederutfordringene i forbindelse med IKT i skolen langs tre hovedlinjer som jeg kjenner meg veldig godt igjen i:

(kort referert)
- Det er nødvendig at ledelsen sørger for å forankre IKT-arbeidet i vitale arbeidsenheter i organisasjonen, som skoleledergruppen, lærerteam og arbeidsfellesskap med elevene, der efaringer blir delt og reflektert over, samt løftet videre i organisasjonen. Erfaringene må sammenveves institusjonelt.
- For å skape vedvarende endring, må ledergruppen ha tenkt igjennom både pedagogiske og sosiale strukturer ved skolen.
- Leder må ha en tydelig og informert lederrolle. Dette på grunn av at innføring av digitale teknologier bryter med etablerte strukturer for makt og ansvarsforhold når det gjelder valg av læringsformer og kunnskaper, noe som kan føre til at lærere og ledere blir satt på sidelinjen i sitt arbeid.
                                                                                                            (Erstad og Hauge 2009:77)

onsdag 19. oktober 2011

Hva er viktigst?

Et lite hjertesukk!!!

Har blitt en forkjemper for mer bruk av IKT i skolen i løpet av denne modulen. Leser pensum og artikler i media og synes at det finnes veldig mye bra implementering av IKT rundt om på skolene både i innland og utland. Leste om digitale skiller i Kjell Atle Halvorsens artikkel i Skoleledelse- en betingelse for læring? Det finnes veldige digitale skiller rundt om til og med inad på hver skole. Bruken av IKT er veldig læreravhengig. En nordisk rapport fra 2006 påpeker at ledelsens engasjement i IKT- implementeringen er en vesentlig faktor for hvor vellykket en slik impelementering blir. Lederens digitale kompetanse vil være rimelig å legge til grunn for hvor engasjert du som leder blir i en slik innføring av IKT i skolen.

Mitt dilemma som leder er at nå har jeg fått enda noe jeg vil at vi skal bli bra på ved vår skole, altså digital kompetanse. Fra før vil jeg ha gode faglige resultat, best på friluftsliv, best på kultur i skolen....

IKT er "bare" et verktøy som skal hjelpe oss til å nå våre læringsmål. Av og til er det litt mange baller i luften, som leder er det vår jobb og organisere denne virksomheten slik at vi klarer å nå skolens mål på en best mulig måte.

Kanskje en ikke kan være best på alt, kanskje en må velge hva en skal satse på. De skolene som er best på digital kompetanse kanskje ikke er gode på friluftsliv? Holder nok på å finne ut unnskyldninger for meg selv nå i en travel hverdag!!

Nå er jeg klar igjen for nye oppgaver!

mandag 10. oktober 2011

Setter Facebook på timeplanen.

Leste i dagens VG at sosiale medier blir eget fag i skolen i Niedersachsen i Tyskland. I tysk skole skal elevene læres opp til fornuftig bruk av sosiale medier, med fokus på personvern, i et helt nytt fag. Elevene skal lære å kunne samhandle om oppgaver i skolehverdagen på en mest mulig effektiv måte. Bevisstgjøring rundt elevenes evne til å skille mellom hva som er nyttig og nødvendig informasjon og tidsbruk - og hva som er fritid og dårlig bruk av tid er svært relevant. Kristian Osestad gründer ac Facebookskolen, påpeker at den store utfordringen vil være lærerens kompetanse og forståelse av bruken. I Tyskland sendes lærerne på videreutdanning før faget skal lanseres. (VG 10.10.11)

Spennende artikkel. Her er det virkelig noen ledere som er kommet langt i implementering av IKT i skolen. Tror at dette på sikt vil være veien å gåogså i Norge. Digital kompetanse og samhandling vil være like viktig som å lære å lese og skrive.

onsdag 5. oktober 2011

Literacy og læreren.

Det er mye som tyder på at lærerens største utfordring ligger i det å bidra til læring i de kontekster hvor elevenes literacies er sterkest preget av mediekonvergens og multimodalitet. Mens dagens elever omtales som "digitalt innfødte", beskrives gjerne lærerne som "Digitale innvandrere". Noe av problemet er nok generasjonskløften.De fleste som er lærere idag har måtte lære seg IKT i voksen alder. Det medfører en annen tilnærming til verktøyet.  (Øystein Bakke og Rune Gokstads humorinnslag om innføring av boken.) 

En konsekvens av dette er at lærerens rolle som formidler av fag kompliseres og står i fare for å bli erstattet av roller som instruktør, modell, konsulent og veileder. Dette er viktige roller som lærer, men vi står i fare for å få redusert vår faglige autoritet i klasserommet. Noe av utfordringen knyttet til skolens møte med de "digitalt innfødte" elevene er både å forstå læringspotensialet i elevenes literacies, men samtidig ha forkus på hvilke literacies skolen må bidra med for å øke elevenes læringsutbytte (Dons 2006).

Dons (2006) viser videre til at læreren må bekle tre ulike roller for å kunne bidra til elevenes læring i en kompleks multimodal elektronisk verden. De tre rollene er:
  •  Teacher as resource manager. Dette innebærer at læreren bidrar med ressurser til støtte for elevenes utvikling av ferdigheter, kunnskap og forståelse for å kunne analysere og produsere multimodale tekster. Dette omfatter også lærerens evne til å realisere elevenes uforløste kunnskap på området.
  • Teacher as co-instructor of knowledge. Her handler det om at læreren må forholde seg til at elevene på enkelte områder kan mer enn læreren, og at læreren dermed må legge til rette for at lærer og elev lærer av hverandre.
  • Teacher as a design consultant. Når elevene ofte framstår som "tekst-designere", vil læreren gjerne få rollen som rådgiver gjennom å gi faglig tilbakemelding på elevenes prosess- og produktdesign. Det ligger ikke nødvendigvis her en forventning om at læreren skal være ekspert på multimodale tekster. Lærerens kompetanse er her knyttet til kunnskap om læreplanen, og lærerens oppgave blir å bistå eleven i å møte de spesifikke kriteriene som er nedfelt i læreplanen (Larson & Marsh 2005:73).
I den siste rollen, Teacher as design consultant, ligger kanskje lærerens viktigste bidrag til støtte for elevenes faglige utvikling. Her må læreren være i stand til å fortolke, akseptere og utvikle elevenes fremtredelsesformer og uttrykk (nye literacies). Samtidig må læreren bidra til å øke elevenes faglige utvikling gjennom tlførelse av etablert kunnskap (literacy i tradisjonell forstand). Dette krever at læreren har så høy faglig innsikt at han kan bidra til økt læringsutbytte for elevene, uavhengig av elevenes ulike literacies (Dons 2006).


I vår kommune har vi det siste året vært med i et to-årig prosjekt gjennom Nynorsksenteret, som omhandler lesing og skriving av fagtekst fra 1. til 10. klasse. Samtidig har vi innført Fronter som læringsplattform. Både lærere og elever må gjennomføre arbeidsoppgaver i Fagtekst og levere de inn på Fronter. Som lærer må du da opprette rom og mapper som elevene skal benytte seg av. Alle lærerene, uavhengig av stillingsstørrelse og fag, må være med på prosjektet. (Også de fleste assistenter har fått avsatt tid til dette).

En av skolene i kommunen deltar i en film som skal vise hvor viktig lesing og skriving er i alle fag Skole i praksis er en serie filmbaserte ressurspakker produsert av Snøballfilm- i samarbeid med Nynorsksenteret ved Høgskulen i Volda.
Målgruppa for filmene er lærere, skoleledere, lærerutdannere og lærerstudenter. Filmene skal inspirere til å se flere muligheter og til å tenke nytt rundt egen undervisningspraksis.
Formålet er å vise hvor viktig det er med skrive- og lesekunnskaper i alle fag. Tradisjonelt tenker en at disse grunnleggende ferdighetene hører til norskfaget, men lesing og skriving er ferdigheter på tvers av fagene
Filmen varer i overkant av 28 minutter, og du kan se den her! 

Elevene utarbeider ingen multimodale tekster akkurat her, men å klippe inn ulike filmsnutter o.l. kan være et arbeid videre.